03.17.2009 The Apprentice (H): 3-1

Etter den søte kløe kommer ... den søte kake!

Ja, så var vi atter tilstede på courten inne på Aspmyra bowling for å gjøre jobben i en viktig bowlingkamp. Sesongen begynner å nærme seg slutten med stormskritt, og med to poeng på Trøkkeran (dog med en kamp mer spilt) sikter vi oss definitvt inn mot topplassering når alt skal oppsummeres om noen måneder. Denne gangen var vi for en gangs skyld forberedt og klare for kamp, og etter ei vellykket og konstruktiv bandøving var det bare å sette seg i bandbilen og kjøre etappen til Aspmyra med stil.

Vi feirer for øvrig ett år som bowlingspillende band i disse dager. Nedenfor er et knippe bilder fra vår bowlingdebut på Royal 19. mars 2008 (vi spilte fem serier):

I anledning det storstilte jubileet hadde vår faste følgesvenn Katarina bakt ei enorm bløtkake med et umiskjennelig utseende (for de ekstremt uinvidde kan vi informere om at kaken skal forestille ei bowlingkjegle) Vårt femte medlem Julius kom innom og forsynte seg, og ellers var det fritt fram for de som hadde lyst på.

The Apprentice er et spesielt lag med mystisk herkomst. Ingen vet hvilken bedrift de tilhører eller hvordan de kjenner hverandre -- for alt vi vet kan de være blant de mange nikkedukkene til selveste Donald Trump. Prestasjonsmessig er det også et stort spenn internt i laget, kaptein Mariam ligger på 82 i snitt, mens aspirerende toppspiller John-Espen er oppe på 131. John-Espen er for øvrig en av foregangsfigurene for spillestilen skrugutt som vi har omtalt tidligere her på bloggen. Ellers roterer de mellom to dyktige spillere, også de med dobbelnavn: Helge-Andre og Bjørn-Trygve. Overraskelsen var derfor stor da vi oppdaget at både kaptein Mariam og Bjørn-Trygve var vraket fra troppen og blitt erstattet av det nye, uprøvde fjeset Fredrik.

The Apprentice:

• John-Espen (c)
• Helge-Andre
• Fredrik

Vår tropp var endelig fulltallig igjen, da Petter heldigvis hadde returnert fra fjellet med både vett og forstand i behold. Ellers er det verdt å nevne at Fredrik (c) omsider hadde husket å ta med kampdrakten. Han har nå brukt opp glemmekvota både for denne og neste sesong -- her er det ikke rom for flere utskeielser! I tillegg fikk vi brukt de nye, flotte drikkeflaskene våre (kjøpt på bandtur til Narvik, se om du får øye på dem på bildene) for første gang, så stemninga var som seg hør og bør god -- og fri for kjekling. Kristoffer startet på den kakebelagte benken og startoppstillinga var naturlig nok følgende:

Kråkesølv:

• Fredrik (c)
• Thomas
• Petter

I timene før kampstart hadde vi forberedt oss på et ganske overkommelig oppgjør. Riktig nok har The Apprentice ekstrem spisskompentanse når de er på toppen av formkurven, men vi håpet at stabilitet og jevnt, godt spill fra vår side ville demme opp for eventuelle offensiver. Sjokket var derfor stort da første serie utviklet seg til å bli en gyser av de ordentlig sjeldne. Vårt hovedmål var nok en gang å tukte Trøkkerans 1500 lagpoeng, men fokuset skiftet raskt til utelukkende å slå The Apprentice. John-Espen og ikke minst Helge-Andre leverte varene kast etter kast og den ukjente Fredrik fulgte opp med bravur. De startet faktisk serien med en team turkey ispedd RR! Vi spilte et godt stykke under pari (nærmest som vanlig) og var avhengig av å gjøre jobben selv i siste rute for å ta poenget hjem. Petter måtte lukke, mens Fredrik på The Apprentice måtte kaste minst ett dårlig kast. Lettelsen var derfor stor da det yngste bladet Unstad i troppen (som til da hadde fem åpne ruter på rad) gjorde jobben og strika hjem på første forsøk. Dette la press på Fredrik, som til slutt måtte bukke under. Poenget var vårt med 453 mot 447 lagpoeng. For et drama!

Før andre serie var blodsukkeret på topp etter intens kakespiservirksomhet i pausen, noe vi trodde kunne slå positivt ut. The Apprentice tok oss imidlertid på senga nok en gang og leverte faktisk hakket bedre enn i forrige serie. Ved halvspilt omgang hadde de faktisk alt under kontroll, mens vi hadde store vanskeligheter med å holde følge. Kristoffer hadde kommet inn og gjorde sakene sine greit (med buksesmekken åpen) med 159 poeng, men det hjalp lite da prestasjonene til både Thomas og Fredrik (c) dalte betraktelig. Mens Helge-Andre og John-Espen spikra hver sin turkey med svært glatte kast (kuleslipp uten friksjon i overgangen) og skrugutt, måtte vi ta til takke med sparing og dårlig uttelling. De siste rutene gikk derfor med til å knappe inn på totalen til The Apprentice, som nå ledet sammenlagt. Ved endt serie hadde vi altså tapt ett poeng, med våre stakkarslige 445 mot The Apprentices ruvende total på 479.

Tredje serie stilte krav til omstilling, men blodsukkeret var på tur ned og skepsisen rådet. Godt hjulpet av Julius og Katarina på tilskuerplass fikk vi likevel tilbake troen på egne ferdigheter. Nok en gang viser det seg at trøkket fra publikum hjelper på i sportslige sammenhenger! Oppgaven var klar, vi måtte:

• A) Knappe inn på forspranget til The Apprentice sammenlagt
• B) Ta hjem seieren i siste serie og vinne 3-1
• C) Tilby Frank bowlingkake

Vi hadde god tro på at i hvert fall to av disse punktene kunne gjennomføres, og satte inn offensiven tidlig. Selv om vi på ingen måte overbeviste, holdt det inn mot et The Apprentice som så vidt klarte å komme seg over det fryktede 100-skjemaet. Bowling er en nådeløs sport! Vi fikk se flere RR og Fredrik (c) glimtet til med flere tilfeller av HK (høye kast) og safing (å sette sparen uten problemer). Vi vant til slutt med nesten 100 poeng, 427 mot 316, og sammenlagtserien var i boks med 1325 lagpoeng totalt. En lykkelig slutt på et høydramatisk oppgjør, og et trivelig ettårsjubileum!