God stemning tross poengtap.
Etter en god sesongstart hadde både form og leveranse sviktet i de foregående oppgjørene mot Vegbom og Lærkula. Foran oppgjøret mot laget med det underfundige navnet Taperkameratene 9, rådet derfor usikkerheten i troppen. Drømmen om opprykk hadde blitt satt skikkelig på prøve, og med en svak femteplass på tabellen var det på høy tid med en firepoenger igjen. Gjengen fra Taperkameratene 9 hadde imidlertid ikke tenkt å gjøre jobben lett for oss.
Kråkesølv:
- Petter
- Kristoffer
- Thomas L
Fredrik (c) valgte å stå over første serie, mens en formsvak Thomas prøvde lykken på ny. Brødrene Unstad hadde åpnet sesongen forholdsvis jevnt, og måtte demme opp for eventuelle blundere fra den unge Litangens side.
Taperkameratene 9:
- Stian (c)
- Thomas
- Kristian
Inspirert av fjorårssesongen, som etter sigende bød på mange niere og få strikes og spares, hadde Taperkameratene følgelig valgt å legge til et fiffig 9-tall på slutten av lagnavnet før årets sesong. Selv om vi i utgangspunktet følger retningslinjene for fair play og god sportsånd, skal det ikke legges skjul på at vi håpet på flere niere i løpet av kampen.
Taperkameratene 9 mønstrer et spennende mannskap, med anker og kaptein Stian (Høgland, kjent fra sportsredaksjonen i Avisa Nordland, red. anm.) i spissen for et ungt og lovende lag. De er ellers viden kjent for sin to strikes and you're øl-ordning, som i korte trekk går ut på at en av spillerne må spandere en halvliter på resten av laget, dersom vedkommende ikke setter en strike når de andre gjør det (i samme rute vel å merke). F.eks. hvis Stian og Thomas spiller en strike i tredjeruta, og Kristian f.eks. leverer en nier, må Kristian spandere en runde på by'n.
Etter noen intense prøvekast og en hyggelig hilserunde var matchen i gang, og oppgjøret tok nærmest umiddelbart en uventet vending. Greit nok: Vi hadde forventet et jevnt oppgjør, men at Taperkameratene 9 skulle holde 1. divisjonsnivå var ikke en del av planen. Allerede i andre rute satt de sin første team turkey, og fikk med en gang et mentalt overtak. Kaptein Stian spilte en seriøs serie, og ga seg ikke før resultattavla sa 212 – årets høyeste serie i 3. divisjon. Ungfolene Thomas og Kristian fulgte opp, two strikes and you're øl-ordningen fikk bein å gå på og Taperkameratene 9 endte til slutt opp på 549 lagpoeng, også det en rekord. Vi havnet langt bak, Thomas L var nok en gang Bambi på glattisen, Petter klarte ikke å følge opp gode treningsresultater den siste tiden, mens Kristoffer var den eneste som leverte noenlunde akseptabelt. Vi var allerede over 100 poeng bak sammenlagt!
Etter andre serie var det fint å kunne dra et unisont lettelsens sukk. Taperkameratene 9 hadde tydeligvis svidd av det meste av kruttet, og justerte ned prestasjonen til et mer forutsigbart nivå. I tillegg fikk vi også bedre sving på sakene. Fredrik (c) var innpå, og fikk det til å lukte svidd av oljen på banene på Aspmyra. Note to self: Det er alltid ekstremt risikabelt å benke kapteinen i første serie! Stemninga var god mellom lagene, sitatene satt løst, og den sarkastiske tonen som ofte eksisterer mellom konkurrende menn ble langt på vei perfeksjonert. Før tredje og siste serie var stillingen 1-1, men Taperkameratene 9 hadde fremdeles et solid grep om sammenlagtseieren.
Den avgjørende sisteserien skulle vise seg å bli ekstremt jevn. Petter kom innpå for Thomas L, og det ville vært feil å si at han fulgte begrepet god bowling til punkt og prikke. Til tross for flere glatte kast og fine slipp, var treffpunktet langt fra optimalt, og en slukøret 19-åring måtte til slutt ta til takke med fattige 116 poeng – en prestasjon som gjorde avslutningen unødvendig spennende. Taperkameratene 9 lå omtrent på samme nivå som i forrige serie, men etter hvert som Petter fikk større og større problemer med å komme seg ut av uføret, skjønte vi at ingenting kom til å bli avgjort før sisteruta var spilt.
Nok en gang ble Fredrik (c) en reddende engel for oss. Før sisteruta lå vi så godt som likt med Taperkamperatene 9, og alt sto og falt på de siste kastene. Petter og Kristoffer leverte oppskriftsmessig mot Thomas og Kristian, og det hele ble en god, gammeldags showdown mellom kapteinene Fredrik (c) og Stian. Vi var nødt til å kapre en seier i siste serie for å sikre poengdeling, og det sier seg selv at nok et tap ville være vanskelig å svelge med tanke på ambisjonen om opprykk. Da Fredrik (c) strødde salt i sårene og åpnet med en split ble hele laget fanget i en slags midlertidig sjokktilstand – "for ei elendig åpning, dette kan umulig gå bra!" – og håpet om seier ble raskt visket ut. Men er det noe vi har lært siden vi begynte bowlingkarrieren, er det at man aldri skal avskrive Fredrik (c). Til rungende jubel klarte han, mot alle odds, å safe inn splitten (!), mens Stian måtte gi etter for presset og leverte ei åpen rute til slutt. Kampen var over, vi hadde hårfint sluppet unna vårt andre tap på rad, og kunne ta med oss to ekstremt viktige poeng hjem fra Aspmyra.
For en kamp!
