03.25.2009 Widerøe 2 (H): 4-0

Glade amatører sikrer opprykk mot drevne aviatører!

I sesongens nest siste ligaoppgjør på Aspmyra var det slettes ikke småtterier som sto på spill. Med seier kunne vi nemlig sikre opprykk til 3. divisjon! Lærkula har blitt hektet av opprykkskampen etter begredelige resultater den siste tiden, mens vi og Trøkkeran har taklet presset og standsmessig holdt det gående på toppen av tabellen. Vi hadde med andre ord alt i våre egne hender, og det eneste som kunne stoppe oss var det glade mannskapet hos sliterne i Widerøe 2.

Med en motstander plassert godt nede på nedre halvdel av tabellen (8. plass for å være pinlig nøyaktig), skulle man nok en gang tro at skuringsfaktoren var rimelig grei. Er det imidlertid en ting vi har lært denne sesongen, så er det at man aldri skal skue hunden på hårene i bowlingverdenen, og vi var derfor meget forsiktige med å påberope oss sikret opprykk på forhånd. Til tross for flere flyturer i musikalsk øyemed siden nyttår, kunne vi antakeligvis ikke regne med noen bonuspoeng i det forestående oppgjøret heller.

Widerøe 2 frontes av den humørfylte kaptein Ole, kjent i bowlingkretser som Ole Lukkøye pga. hans fandenivoldske innstilling til spares og strikes. I motsatt oppgjør i høst viste han seg som en dødelig joker, med sikre, stabile kast og en ekstremt kjapp replikk, som er i stand til å vippe hvilken som helst rutinert klubbspiller av pinnen. En utmerket kombinasjon av retorisk spissfindighet og sportslig uovertruffenhet. Ellers mønstrer Widerøe 2 et solid mannskap som flyr høyt på gode dager i hallen. I dag fikk vi -- i tillegg til Ole -- bryne oss på Anniken, en ganske fersk aktør i bowlingmiljøet, og Stine, som med sin vakre, presise hook og gode stabilitet er i stand til å tukte det meste som kommer hennes vei.

Widerøe 2:

• Ole (c)
• Anniken
• Stine

Petter var på øving til et eller annet jodle-/drodleprosjekt (rettere sagt musikalen "Der ute") på musikklinja og uteble derfor fra første serie. Vår startoppstilling for dagen ble derfor følgende:

Kråkesølv:

• Kristoffer
• Thomas
• Fredrik (c)

For Fredrik (c) sitt vedkommende kunne dette også bli en svært avgjørende kamp med tanke på snittet hans. Med Ronny fra Trøkkeran på foreløpig førsteplass, drøye tre snittpoeng over, begynte det å haste med bare to kamper igjen. Den magiske 200-grensa måtte brytes med stil, og med en støttende Henriette på sidelinja kunne det absolutt skje.

Vi begynte første serie knallsterkt, og for en gangs skyld hadde vi stabiliteten på vår side. Ole kjørte på med verbale venstrehooks (med umiskjennelig glimt i øyet) etter hver omgang, men vi lot oss ikke påvirke i nevneverdig grad. Spesielt tospannet Thomas (som hadde lagt kamptrøya til vask og stilte i bandskjorte) og Kristoffer imponerte med sine 173 og 172 poeng, og det var faktisk Fredrik (c) som skuffet denne gangen, med alminnelige 150 som tellende resultat. Ole og Stine leverte varene på Widerøe 2, men litt uflaks gjorde at de ikke klarte å bikke over 150-poengsgrensa, så avstanden ned var behagelig. Etter første serie hadde vi allerede lagt grunnlaget for triumf og opprykk -- godt å se at det meste klaffet!

I forkant av andre serie kom Petter marsjerende inn på courten, og det store spørsmålet var om han var i stand til å levere godt nok i en så viktig kamp som denne. Veien fra himmel til helvete har i enkelte tilfeller vært kort for yngstemann i troppen. Widerøe 2 satte tidlig standarden med en Ole Lukkøye i slag, i kombinasjon med at Stine safet inn flere spares. Fredrik (c) fulgte imidlertid opp med strålende spill, og endte opp på feiende flotte 206 poeng. Det var et etterlengtet brudd på 200-skjemaet for den kyndige kapteinen, som til tross for en god serie etter hvert måtte innse at kampen mot Ronny på toppen av snittlista sannsynligvis blir i tøffeste laget. Kristoffer leverte helt greit på snittet med 148, mens Petter hadde en vanskelig dag på jobben og klokket inn på 128, mye pga. manglende uttelling og en farlig lav andel strikes. Kampen mot Trøkkerans 1500 lagpoeng, som fremdeles står oppført som rekord i divisjonen, sto fortsatt på agendaen, men da måtte vi hente inn i overkant av 520 poeng i tredje serie.

Stående overfor en såpass tøff oppgave, klappet vi totalt sammen. Fredrik (c) tok seg en velfortjent pause og overlot jobben til resten av gjengen, et solidarisk, men noe dumdristig valg. Vi takket for tilliten og leverte vår dårligste tredjeserie så langt i sesongen med fattige 388 poeng (snittet vårt i siste serie ligger på 461), forårsaket av rakning, rakning og atter rakning (som i verbet å rakne). Petter klarte det kunststykket å spille to serier på rad uten en eneste strike, mens Thomas stanget mot veggen til det ugjenkjennelige -- til tross for latterlig harde kast. Kristoffer var den eneste som leverte noenlunde akseptabelt, med 156 som høyeste poengsum internt. Den dramatiske prestasjonssvikten førte til en utrolig spennende innspurt, som var farlig nær å påføre samtlige spillere kroniske hjertelidelser av ymse slag. Før siste og avgjørende kasteomgang var nemlig lagene likt på poeng, og det ble en duell mellom Thomas og Stine verdig Zachary Taylor, Andrew Jackson, Clint Eastwood og hele den ville vesten til sammen.

Stine kastet først, velplassert i lomma, men felte bare 7 av 10 kjegler. Thomas fulgte opp med et steinhardt kast og sendte 9 stk ljomende i bakveggen. Ukonvensjonelt nok gikk Thomas atter en gang frem for neste kast, tok kommandoen og satte sparen med is i magen. Stine følte sannsynligvis presset der hun sto, glapp kula en smule i slippet, og endte på en sur 7-1-kombinasjon. Seieren var allerede sikret, men Thomas lot seg likevel ikke be to ganger og slapp påfølgende ekstrakast hardt ned på bana, og fikk en klokkeklar strike i retur.

Jobben var gjort og 4-0-seier og opprykk var et faktum, til stor jubel fra tilhengere, sponsorer og utøvere. Takk skal dere ha, alle som én! Nå jager vi seriegullet, og med seier i neste og siste kamp mot Trøkkeran kan det fort bli en realitet. Følg med!

03.17.2009 The Apprentice (H): 3-1

Etter den søte kløe kommer ... den søte kake!

Ja, så var vi atter tilstede på courten inne på Aspmyra bowling for å gjøre jobben i en viktig bowlingkamp. Sesongen begynner å nærme seg slutten med stormskritt, og med to poeng på Trøkkeran (dog med en kamp mer spilt) sikter vi oss definitvt inn mot topplassering når alt skal oppsummeres om noen måneder. Denne gangen var vi for en gangs skyld forberedt og klare for kamp, og etter ei vellykket og konstruktiv bandøving var det bare å sette seg i bandbilen og kjøre etappen til Aspmyra med stil.

Vi feirer for øvrig ett år som bowlingspillende band i disse dager. Nedenfor er et knippe bilder fra vår bowlingdebut på Royal 19. mars 2008 (vi spilte fem serier):

I anledning det storstilte jubileet hadde vår faste følgesvenn Katarina bakt ei enorm bløtkake med et umiskjennelig utseende (for de ekstremt uinvidde kan vi informere om at kaken skal forestille ei bowlingkjegle) Vårt femte medlem Julius kom innom og forsynte seg, og ellers var det fritt fram for de som hadde lyst på.

The Apprentice er et spesielt lag med mystisk herkomst. Ingen vet hvilken bedrift de tilhører eller hvordan de kjenner hverandre -- for alt vi vet kan de være blant de mange nikkedukkene til selveste Donald Trump. Prestasjonsmessig er det også et stort spenn internt i laget, kaptein Mariam ligger på 82 i snitt, mens aspirerende toppspiller John-Espen er oppe på 131. John-Espen er for øvrig en av foregangsfigurene for spillestilen skrugutt som vi har omtalt tidligere her på bloggen. Ellers roterer de mellom to dyktige spillere, også de med dobbelnavn: Helge-Andre og Bjørn-Trygve. Overraskelsen var derfor stor da vi oppdaget at både kaptein Mariam og Bjørn-Trygve var vraket fra troppen og blitt erstattet av det nye, uprøvde fjeset Fredrik.

The Apprentice:

• John-Espen (c)
• Helge-Andre
• Fredrik

Vår tropp var endelig fulltallig igjen, da Petter heldigvis hadde returnert fra fjellet med både vett og forstand i behold. Ellers er det verdt å nevne at Fredrik (c) omsider hadde husket å ta med kampdrakten. Han har nå brukt opp glemmekvota både for denne og neste sesong -- her er det ikke rom for flere utskeielser! I tillegg fikk vi brukt de nye, flotte drikkeflaskene våre (kjøpt på bandtur til Narvik, se om du får øye på dem på bildene) for første gang, så stemninga var som seg hør og bør god -- og fri for kjekling. Kristoffer startet på den kakebelagte benken og startoppstillinga var naturlig nok følgende:

Kråkesølv:

• Fredrik (c)
• Thomas
• Petter

I timene før kampstart hadde vi forberedt oss på et ganske overkommelig oppgjør. Riktig nok har The Apprentice ekstrem spisskompentanse når de er på toppen av formkurven, men vi håpet at stabilitet og jevnt, godt spill fra vår side ville demme opp for eventuelle offensiver. Sjokket var derfor stort da første serie utviklet seg til å bli en gyser av de ordentlig sjeldne. Vårt hovedmål var nok en gang å tukte Trøkkerans 1500 lagpoeng, men fokuset skiftet raskt til utelukkende å slå The Apprentice. John-Espen og ikke minst Helge-Andre leverte varene kast etter kast og den ukjente Fredrik fulgte opp med bravur. De startet faktisk serien med en team turkey ispedd RR! Vi spilte et godt stykke under pari (nærmest som vanlig) og var avhengig av å gjøre jobben selv i siste rute for å ta poenget hjem. Petter måtte lukke, mens Fredrik på The Apprentice måtte kaste minst ett dårlig kast. Lettelsen var derfor stor da det yngste bladet Unstad i troppen (som til da hadde fem åpne ruter på rad) gjorde jobben og strika hjem på første forsøk. Dette la press på Fredrik, som til slutt måtte bukke under. Poenget var vårt med 453 mot 447 lagpoeng. For et drama!

Før andre serie var blodsukkeret på topp etter intens kakespiservirksomhet i pausen, noe vi trodde kunne slå positivt ut. The Apprentice tok oss imidlertid på senga nok en gang og leverte faktisk hakket bedre enn i forrige serie. Ved halvspilt omgang hadde de faktisk alt under kontroll, mens vi hadde store vanskeligheter med å holde følge. Kristoffer hadde kommet inn og gjorde sakene sine greit (med buksesmekken åpen) med 159 poeng, men det hjalp lite da prestasjonene til både Thomas og Fredrik (c) dalte betraktelig. Mens Helge-Andre og John-Espen spikra hver sin turkey med svært glatte kast (kuleslipp uten friksjon i overgangen) og skrugutt, måtte vi ta til takke med sparing og dårlig uttelling. De siste rutene gikk derfor med til å knappe inn på totalen til The Apprentice, som nå ledet sammenlagt. Ved endt serie hadde vi altså tapt ett poeng, med våre stakkarslige 445 mot The Apprentices ruvende total på 479.

Tredje serie stilte krav til omstilling, men blodsukkeret var på tur ned og skepsisen rådet. Godt hjulpet av Julius og Katarina på tilskuerplass fikk vi likevel tilbake troen på egne ferdigheter. Nok en gang viser det seg at trøkket fra publikum hjelper på i sportslige sammenhenger! Oppgaven var klar, vi måtte:

• A) Knappe inn på forspranget til The Apprentice sammenlagt
• B) Ta hjem seieren i siste serie og vinne 3-1
• C) Tilby Frank bowlingkake

Vi hadde god tro på at i hvert fall to av disse punktene kunne gjennomføres, og satte inn offensiven tidlig. Selv om vi på ingen måte overbeviste, holdt det inn mot et The Apprentice som så vidt klarte å komme seg over det fryktede 100-skjemaet. Bowling er en nådeløs sport! Vi fikk se flere RR og Fredrik (c) glimtet til med flere tilfeller av HK (høye kast) og safing (å sette sparen uten problemer). Vi vant til slutt med nesten 100 poeng, 427 mot 316, og sammenlagtserien var i boks med 1325 lagpoeng totalt. En lykkelig slutt på et høydramatisk oppgjør, og et trivelig ettårsjubileum!

Bowlingkaketeaser!

Hva er det Katarina smiler så begeistret for, og hva er det vi aner konturene av i høyre billedkant? Følg med i neste kampreferat!

2009.03.10 BOSI Studentbowling (B): 0-4

Som lyn fra klar himmel var det på absurd vis duket for match igjen!

En klønete glipp signert undertegnede kunne fått fatale konsekvenser da det etter forrige kamp ble lest feil på terminlista. Hadde det ikke vært for den alltid like observante kaptein Fredrik, som ved en tilfeldighet gransket lista samme dag, hadde neppe oppgjøret mot BOSI Studentbowling blitt en realitet. Vi skal faktisk prise oss lykkelige over at vi i det hele tatt maktet å stille lag på så kort varsel: Den ferieglade Petter var nemlig på hyttetur i Sverige, mens resten av den harde kjerne strevde med sitt — uten å levne bowling og seriespill en tanke. Det er sannsynligvis unødvendig å påpeke det, men hadde vi uteblitt fra kamp hadde BOSI Studentbowling vunnet 4-0 på walkover (fullstendig krise med tanke på opprykk) samtidig som lagsnittet vårt hadde fått seg en skikkelig støkk. Derfor seilte dette raskt opp som vinterferiens kanskje viktigste hendelse!

Etter helt greit spill mot Posten 2 var det på tide å skru opp prestasjonsnivået noen hakk. Stemnninga internt var det i hvert fall ingenting å si på — vi stilte tross alt med "toppet" lag (både Fredrik (c), Kristoffer og Thomas ligger foran Petter på snittlista). Ønsket om å tukte Trøkkerans 1499 lagpoeng var sterkt og inderlig, og med stabilt og godt spill skulle det absolutt gå an å leke med besteplasseringen. Noe som imidlertid kunne spille negativt inn på de solide ambisjonene var den korte forberedelsestiden. Aldri før hadde budskapet om kamp kommet så brått på samtlige spillere, og vi var på ingen måte 100% tilstede mentalt.

Kråkesølv

• Kristoffer
• Thomas
• Fredrik (c)

BOSI Studentbowling tok som kjent ett poeng mot serieleder Trøkkeran i forrige runde, og til tross for deres lave plassering i divisjonen (nest sisteplass for å være nøyaktig) hadde vi selv vært vitne til at de kan glimte til med spill som er 1. divisjon verdig. Den finsk-norske Liviu som spiller skrugutt (en omstridt stil, sammenlignbar med akkorden jukse-G på gitar, der spilleren kaster med hook, men på en forenklet måte) har hatt en strålende vårsesong så langt og er en skikkelig ledertype på courten. Ellers er den ølglade vestlendingen Arnfinn et talent å se opp for, mens sluggeren Tommy vet å levere når det røyner på. Samtlige spillere blir nok aktuelle for mange klubber som er på jakt etter forsterkninger ved sesongslutt.

BOSI Studentbowling

• Arnfinn
• Liviu (c)
• Tommy

Etter en intens oppvarmingsrunde med nokså ujevne prestasjoner fra begge lag var det duket for kampstart. Vår svorne tilhenger Bernt var selvfølgelig på plass, og med seg hadde han Egil Ursin, også kjent som IDM-sjimpansen Julius Androide. God og robust demning!

Thomas og Kristoffer bar tydelig preg av den knappe forberedelsestiden og begge leverte langt under pari med henholdsvis 118 og 111 poeng. Det var med andre ord lang lukketid! Fredrik (c) hevet imidlertid inntrykket med solide 181 poeng, noe som gjorde fadesefaktoren betraktelig mindre. Allerede halvveis inn i første serie innså vi likevel at veien opp mot 1500 lagpoeng kom til å bli lang, og ambisjonene ble klokelig nok skrudd noe ned. Ellers kunne 1. serie skilte med en trippel RR (rask runde) fra vår side — en kombinasjon av rask utførelse hos oss og lang siktetid hos BOSI. RR fører til en del dødtid mellom kastene, og det var kanskje derfor enkelte av oss slet med rytmen? Vi dro uansett i land ett poeng med sifrene 410 - 364. Avstanden ned til BOSI var foreløpig av det komfortable slaget.

Andre serie ga oss et taktomslag av de sjeldne rent prestasjonsmessig, og omveltningene var store. På fagspråket ville man vel kalt det for et godt gammeldags paradigmeskifte. Fredrik (c) fikk ikke lukket tilstrekkelig og ramlet ned godt og vel 50 poeng fra første serie til 136 som tellende resultat. Tommy storspilte for BOSI og oppnåde 188 poeng — selv uten å ha klinsja en eneste turkey (noe Liviu omtalte hyppig mellom kastene). Fredrik hadde selv satt den beryktede kalkunen i første serie, men resten av kampen lot den faktisk vente på seg. Thomas løftet prestasjonen opp til solide 172 poeng, basert på en oppskrift bestående av harde, treffsikre kast, mens Kristoffer karret seg opp på respektable 153, en anelse over snittet. Alt i alt økte vi på til 461 lagpoeng, vel vitende om at vi sannsynligvis hadde bikket over 500 hvis Fredrik (c) hadde prestert noenlunde normalt. Ett nytt poeng var uansett sikret.

Etter en rask drikkepause var det tid for tredje og siste omgang. Liviu var langt nede etter 109 poeng i andre serie og tok en motiverende peptalk med resten av BOSI, som måtte innrømme at de lengtet etter fatølet på Royal. -Bowling skal spilles med en halvliter i hånda, som Arnfinn så treffende sa det. Vårt edruelige mannskap lot seg imidlertid ikke påvirke av alkoholsnakk, og bryggende på en snill porsjon selvtillit etter den lille oppturen i forrige serie, presterte vi hakket vassere og endte opp på 465 lagpoeng. Fredrik (c) og Kristoffer spilte jevnt på henholdsvis 166 og 164 poeng mens Thomas ikke maktet å bygge videre på forrige serie og sank som en forhenværende tysk krysser ned til 135. Tre høyst alminnelige serier var herved et faktum, og til tross for flere tilfeller av RR og en del HK (høye kast) og KK kan ikke sluttresultatet beskrives som noe annet enn mediokert ut i fra våre egne (skyhøye) forventninger. BOSI, som måtte se seg slått med 0-4 i bagasjen, stilte på sin side opp på lagbilde med et smil — selv ikke stygge sifre la en demper på humøret deres. Vi ønsker dem lykke til videre utover vårsesongen og håper de kommer seg lengre opp på tabellen!

Allerede i morgen (beklager forsinket referat) stiller vi til ny kamp mot The Apprentice. Forvent dere mye skrugutt, splitter nye, matchende drikkeflasker og velsmakende bowlingkake i anledning vårt ettårsjubileum som bowlingspillende band. Vi gleder oss!

2009.03.04 Posten 2 (H): 4-0

Endelig er bloggen tilbake med nytt stoff! Siden sjefsskribenten var bortreist under forrige kamp (som forresten endte med en småsur 3-1-seier (altså ett tapt poeng) mot Tåke 2, til tross for at vikar Julius Diesen storspilte) og ingen av de gjenværende spillerne tok ansvar, ble det dessverre ikke skrevet kamprapport. Vi legger oss paddeflate og lover at det aldri skal skje igjen! Siden sist har blant annet Endre Njøs satt ny banerekord i tvungen yatzy i Storgata 6 med ekstreme 255 poeng, mens Petter, i samme disiplin, har levert tidenes dårligste sjanse med 13 poeng. Mye å bryne seg på for den glade og prestasjonsorienterte bloggleser med andre ord!

Før kveldens oppgjør hersket det en del uro internt i troppen. Vi følte at vi hadde mye å bevise overfor folket og var usikre på vår egen formkurve. Testrunden på Aspmyra kvelden i forveien vitnet til alt overmål om et lag som hadde et stykke igjen til toppformen.

Posten 2, som i utgangspunktet er en middelhavsfarer i 4. divisjon, hadde på sin side knust opprykkskandidat Lærkula 4-0 i forrige kamp og var naturlig nok proppfulle av selvtillit. De stilte med følgende mannskap fra start:

Posten 2:

Steffen
Liv-Kari
Susanne (c)

Ingen overraskelser å skue i uttaket, bortsett fra at den meritterte Porn var vraket fra troppen. Spesielt kapteinsemnet Susanne har imponert så langt i sesongen med stabilt og godt spill, noe det var viktig å demme opp for fra vår side.

Vi gikk for følgende starttreer:

Kråkesølv:

Thomas
Petter
Fredrik (c)

Fredrik hadde glemt både kapteinsbind og kampdrakt hjemme og fikk fortjent nok passet påskrevet, men aktet likevel å gjøre jobben. Petter var i god forfatning som vanlig, Thomas fløt på en Finger Frenzy-bølge, mens innbytter Kristoffer var ved godt mot. Dessuten hadde Tarjei og Eirik møtt opp på Aspmyra for å få sin første smak av bedriftsbowling, sittende på en blanding av nysgjerrighet og stum forventning.

Første serie begynte haltende med mye ujevnt spill. Kaptein Fredrik, som ellers er stabiliteten selv i kamp, slet med rytmen, og det kunne se ut som Thomas var mer opptatt av å nærme seg 50 km/t på kastene enn å finne lomma. Petter var også noe uberegnelig i prestasjonene sine. Posten 2 gjorde det klart at de liker å levere også utenfor yrkeslivet og spilte meget godt, anført av en vilter Steffen i toppform. Midtveis så det ut til at vi hadde rimelig grei kontroll, men mot slutten spisset det seg skikkelig til, og Fredrik var nødt til å lukke siste rute for å muliggjøre seier. Han ungikk heldigvis split på første kast og safet ned en spare til øredøvende jubel fra publikum. Poenget var sikret, med 406 poeng mot 402. I løpet av første serie hadde tilskuerantallet tatt seg kraftig opp og kulminert i foreløpig sesongbeste: Hele 10 stykker var tilstede for å følge kampen. Nå er det like før Aspmyra bowling må utvide antall sitteplasser!

Kristoffer kom inn for Fredrik i pausen og fulgte opp den noe vaklende stilen fra første serie. Det endte med 143 poeng, en liten håndfull unna snittet. Ellers tok det seg litt opp. Thomas gjorde jobben med 163 poeng, mens Petter fulgte sin eldre bror oppsiktsvekkende tett og leverte eksakt samme poengsum (143). Vi økte poengtotalen fra 406 til 449, noe som vel kan sies å være godkjent. Posten 2 kjørte også progresjon i spillet, men avstanden ned til dem var likevel mye mer komfortabel enn tilfellet var i første serie. To poeng var sikret og vi kunne ta det litt mer med ro.

Siste og avgjørende serie ble også av det komfortable slaget, selv om forspranget til Posten 2 aldri var større enn at vi med bekymring skuet på poengtavla etter hver kasteomgang. Godt hjulpet av publikum dro vi 4-0-seieren i land med 445 lagpoeng og 1300 totalt, et stykke unna optimal innsats. Trøkkeran har for øvrig plusset på rekorden for beste kampresultat og ligger nå farlig nært 1500-skjemaet med 1499 poeng. Her har vi definitivt mye å hente! Ellers er det verdt å nevne at nevnte Trøkkeran i hvert fall tapte ett poeng mot BOSI Studentbowling i kampen som gikk samtidig som vår. Det betyr at vi kan sikre oss seier i 4. divisjon hvis alt går rette veien i kampene fremover. Vi gleder oss til neste oppgjør, som er mot The Apprentice og skrugutten Jon-Espen tirsdag 17. mars! Følg med videre!